Drivhuseffekten

Hensikt: Forsøket var delt opp i to deler, i den første delen skulle vi sjekke ut hvordan synlig lys og varme slipper gjennom en glassplate. Glassplaten fungerte som atmosfæren, og vi skulle derfor skjekke ut hvordan drivhuseffekten fungerer. 

I den andre delen skulle vi undersøke tempraturendringer i to plastikkbokser hvor den ene var dekt med palstfolie og den andre ikke. Etter dette skulle vi undersøke vannnivåene i de to like store boksene. I den ene boksen skulle det være stein med is oppå steinen, dette skulle representere Grønland og Sørpolen. I den andre boksen hadde vi stein og isbiter flytende i vannet. Dette skulle representere Nordpolen. Da skulle vi sjekke hvordan vannnivået endret seg i de forkjellige boksene. 

Utstyr: Glødelampe, kokeplate, glassplate, isbokser, isbiter, termometer, steiner. 

Del 1: Det første vi skulle sjekke var om det synlige lyset ble hindret av glassplaten, men vi merket ikke noe særlig forskjell. Det var ca like strekt både med og uten glassplaten. Etter dette skulle vi sjekke om glassplaten hindret varme, så først hold vi hånden vår over den varme kokeplaten. Etter dette tok vi glassplaten mellom og merket veldig stor forskjell. Dette kan da sammelignes med hvordan atmøsfæren stopper mye av solas varme, og hvor viktig dette er for livet poå jorda. 

Del 2: Vi begynte å dekke den ene plastikkboksen med paltiskkfolie slik at det ble helt tett og den andre uten plastikkfolie. Vi satte da disse boksene under en glødelampe og puttet en tempraturmåler i hver av de. Begge var på 19 grader da de ble puttet nedi, og etterhvert viste den med palstikkfolie 23 grader og den uten 21 grader. Dette viser drivhuseffekten ved at den med plastikkfolie holder varmen inne mens den uten slipper varmen ut igjen. 

Så plasserte vi to like store steiner oppi hver av platstikkboksene og puttet isbiter oppå steinen som skulle representere Grønland og Sørpolen og isbiter i vannet ved steinen som skulle representere Nordpolen. Vi kunne se at derhvor isbitene lå oppå steinen at vannnivået steg, dette fordi at isen ligger oppå land og når den da smelter og renner ned vil havnivået stige. I den andre boksen hvor isbitene lå i vannet fra før steg ikke vannnivået og det sank heller ikke. Defor er det mye mer dramatisk at isen smelter på Sørpolen og Grønland. Hvis isen smelter på Nordpolen vil det alikevel ikke gå uten konsekvenser, polartene vil ikke ha noe sted å være og gjennomsnittstemperaturen vil endre seg. 

Spektre

Hensikten med dette forsøket var at vi skulle se på de ulike spekterene gjennom et hånspektroskop. Vi fikk udelt fem enheter hvor vi skulle skjekke hvilken spektergruppe den tilhørte.

Det finnes tre forskjellige spektre:

Sammenhengende spekter: Alle fargene i spekteret er tydlig, mønsteret er sammenhengende, og det kan vi se hvis vi ser på væske, gass ved høyt trykk eller glødene fast stoff.

Emisjonsspekter: Ser lys ved helt spesielle bølgelengder, lysende linjer kalles for spektarllinjer, vi kan se det av at lyste av en gass er varmet opp så mye at den lyser, forskjellig for alle gasser derfor er gassen gjenkjennelig utfra hvilke emisjonssepkter som vises.

Absorpsjonsspekter: Vi ser det når lyset passerer gjennom gass, noen fotoner blir absorbert bort i gassen og etter det sendt ut igjen, dette gjør at lyset blir svakerer, og det er noen mørke linjer i det sammenhengendespekteret.

Vi skulle se på disse ulike strålingskildene: Lysstoffrør, stearinlys, sollys, glødene metall og glødelampe.

Hypotese: 

Lysstoffrør:I lysstoffrøret tror jeg vi vil se bestemte bølgelengder, altså et emisjonsspekter. 

Stearinlys:Sammenhengende spekter.

Sollys: 
Absorpsjonsspekter, fordi lyset fra sola går gjennom ulike gasser fra himmelen.

Glødende metall:Sammenhengende spekter.

Glødelampe: Sammenhengende spekter hvor du ser alle fargene. 

Resultater:

Det jeg kunne se da jeg rettet hånspektroskopet møt de ulike strålingskildene var:

Lyssoffrør: Emisjonsspekter, dette stemte sammen med hypotesen.

Stearinlys: Sammenhengendespekter, dette stemte også med hypotesen, dette fordi det er et glødende fast stoff.

Glødende metall: Sammenhengende spekter, stemmer med hypotesen, dette grunnet at glødende metall er fast stoff.

Glødelampe: Sammenhengende spekter, fordi glødetråen er fast stoff.

Konklusjon: I dette forsøket fikk vi de resultatene vi ville og det stemte veldig greit med lærerstoffet vi hadde fått på forhånd. Men det var noe som kunne oppstå som støy, og det var at det kunne bli blandingslys, vi fikk ikke stengt helt ute sollyset, og innimellom kunne det være mobiler eller pc'er oppe.

Gjengoring av et tjern

Suksesjon betyr forandring over tid i et økosystem. Primærsuksesjon: Et område der det ikke finnes noe liv fra før, men som etterhvert blir tilgjenglig for levende organismer. Sekundærssuksjeson: Utviklingen som følger etter en større forandring i miljøforholdene i et etablert økosystem. Man kan dele det opp i tre faser, disse fasene er pioneringsfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen.

Jeg og Christine reiste til Hagatjern i Mjøndalen for å finne ut hvor langt Hagatjern er i suksesjonfasen. Hagatjern er et ganske stort tjern med en god del skog rundt, så vi følte dette passet. Da vi kom opp dit fant vi ut ganske fort at det var tidlig i suksesjonfasen. På hagatjern var det veldig lite av vannet som var gjengrodd, men man kunne se at det startet å gro siv. Dette er da et tegn på at pioneringsfasen har begynt.

Vi fant også bærlyng i nærheten av vannkanten, dette tilsier at det er i pioneringsfasen i sekundærsuksjeson. Pioneringsfasen vil si at det begynner å vokse f.eks bær, lyng, og siv.

Her ser man tydelig at det har kommet mye siv. Det hadde spredt seg kanskje 5-7 meter utfra vannkanten.

På Hagatjern er det også pålagt sand, så det kan være en av grunnene til at vi så lite til torvmose. Som er vanlig å se i pioneringsfasen, som man ser på bildet til venstre. På bildet til høyre ser man nypebærene vi fant i nærheten av vannkanten.





Om 10-20 år tror jeg at det ikke vil være en veldig stor forandring. Mye på grunn av at det er et såpass stort tjern, også er det veldig mange folk der på sommeren og sånn som sanden er jo langt på av mennesker. Så det er mye menneskelig påvirkning. Om 100 år derimot vil det ha skjedd større forandringer, mye av tjernet vil være dekket av myr og det vil være på vei til å vokse trær. Dette kalles konsolideringsfasen.