Bestemmelse av blodtype

Hensikten med oppgaven er å finne ut hvilken blodtype man har og hvilken blodtype man kan motta fra andre og gi videre. 

Utstyr: Eldonkort, desinfiksjonsserviett, blodlandsett, 4 eldonsticks, dråpeteller, engangssprøyte, plaster, klorin, plastpose.

Fremgangsmåte:

1. Finn frem alt av nødvendig utstyr
2. Vask hendene nøye
3. Skriv ned personalia på eldonkortet
4. Drypp små dråper med vann i hver av sirklene på eldonkortet. Bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom innat Eldonkortet
5. Rens fingeren med sprit eller en steril serviett
6. Klem venstre lillefinger mellom tommelfingeren og langefingeren, slik at det kommer blod til fingertuppen. Bruk blodbalansen til å stikke hull på fingeren. 
7. Drypp en dråpe med blod i hver av sirklene på eldonkortet. ikke kom i kontakt her heller 
8. Tørk fingeren med bomull eller papir. Sett evt. på plaster
9. Bruk Eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Bruk en for hver sirkel. 
10. La eldonkortet tørke en liten stud. Blås om du vil at tørkingen skal gå fortere. Snu kortet hvert 10 sek, ikke stopp under den første reakssjonen. D-reagerer tregere enn ABO.
11. Les av resutatet på kortet, før det tørker helt. Noter resultatet på eldonkortet. 
12. La kortet tørke helt. 

Konklusjon: Jeg har blodtype A Rh+. 

 

·      Det som skjer når blodet klumper seg sammen er at det koagulerer, det vil si at det blir en slags blodpropp for eksempel hvis man får feil blodtype kan det oppstå blodpropp.
·      Jeg har blodtype A Rh +, genotyper som jeg kan ha er AA eller A0.
·      Jeg kan gi blod til folk som har samme blodtype som meg og AB, og kan få blod av de som har samme blodtype og de som har 0 Rh.
·      Den blodtypen som er mest vanlig i Norge er 0 Rh og A Rh. Det er ikke slik i hele verden, som f.eks Asia hvor AB er mye mer normalt.
  A Rh+ - 4 personer
B Rh-  - 1 person
0 Rh-  - 3 personer
0 Rh+  - 1 person
AB +    - 1 person

DNA med seigmenn

Utstyr:

Salte sild (U), Grønne seigmenn (G), oransje seigmenn (C), gule seigmenn (A), Røde seigmenn (T) og tannpirkere uten smak (hydrogenbindinger og sukkerfosfattråd)

Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon
A	AAA	G	AUU	L	AAG	S	CCC
B	UUU	H	GGC	M	AAC	T	CUU
D	GGG	I	GCC	N	ACC	U	CCU
E	AUG	J	GGA	O	GGU	Ø	ACG
F	AAU	K	AGG	R	GUU	Å	AGU

Denne tabellen trenger jeg for å lage ett protein som har TAATACTGGTACCAA DNA-tråd. 

DNA:      TAA TAC TGG TAC CAA 

m-RNA: AUU AUG ACC AUG GUU

t-RNA:      G        E       N      E      R

Denne tråden koder for: Gener 

T og A kan lage par og C og G

Nitrogenbaser;

T: Tymin

A: Adenin

G: Guanin

C: Cytosin

Vi trenger;

4 røde seigmenn (T)

10 gule seigmenn (A)

6 salte sild (U)

3 grønne seigmenn (G)

2 oransje seigmenn (C)

Fremgangsmåte;

1. Først finner vi ut koden til m-RNA-tråden så til t-RNA. 
2. Henter det vi trenger av seigmenn og salte sild og nok tannpirkere.
3. Videre bygger vi tråden
4. Tilslutt kunne vi spise opp

Fordypningsoppgaver

a   Lag minst to forskjellige scenarier (framtidsmodeller) for hvordan energibruken kommer til å være i framtida. Lag også passende titler til de ulike scenariene du beskriver.

Solenergi – Energibruken i fremtiden ved bruk av solenergi: Solcellepaneler er noe som kommer til å bli mye mer brukt i fremtiden. Det er mange måter å utvinne solenergi mest mulig effektivt. En ting er Solar roadsways, det går ut på at man skal legge solcellepaneler over alle veier. Strømmen de tar opp vil det lagre og brukes til f.eks å bli varme når det ligger snø oppå de, så derfor aldri mer glatte veier. Det fungerer også slik at de kan bytte farger, så ikke lenger veioppmerking heller. Dette er noen som allerede har utviklet, men det er veldig langsiktig tenking, men gjennomførbart mener mange. Mange mener at dette kan gjøre slik at steder der hvor det ikke er strøm, kan nå få strøm.

De siste årene har vindkraft blitt utbygd i en større skala enn tidligere, og er for mange land den raskest voksende teknologien i kraftproduksjon. Globalt har vindkraftkapasiteten betraktelig fra 2000 til 2011. I fremtiden er interessen for vindkraft til havs stor. Vinden på havet er sterkere, og det finnes store tilgjengelig arealer, og miljøkonfliktene som oppstår når man ønsker å plassere vindmøller på land vil være langt færre. Offshore vindkraft innebærer derimot at det er dyrere å bygge ut, men det vil være mye bedre enn utbrenning av kull, gass, og utvinning av olje i forhold til CO2-utslippene. Dette sammen med solcellepanel, og vannkraft vil gjøre miljøproblemene mindre, og konflikter rundt miljø vil betraktelig minskes.

Batterier - elektisk energi på boks og Daniell cellen

Hypotese: Vi tror at batteriet vi lager vil måle 0,7 volt.

Utstyrsliste:

Sitron
Voltmeter
Kabler
Ulike typer metall (kobber, jern, sink, tinn)


Fremgangsmåte: Rull sitronen slik at den blir mykere, plasser to forskjellige typer metall i en sitron. Sjekk så voltmeter og skriv av målingen.
Med kobber og sink fikk vi 0,8 volt noe som passet med hypotesen vår. En kan ikke ha to av det samme metallet i en sitron, fordi da er det ikke noe spenningsforskjell.

Kobber og sink: 0,8
Kobber og tinn: 0,3
Kobber og jern: 0,3
Jern og sink: 0,5
Sink og gull: 0,5

Men vi kunne ikke få lyspæren til å lyse, fordi den krever 1,1 volt. Dette nådde aldri vi med noen av metallene.

Feilkilde: At metallet ikke er rent nok kan være en feilkilde.

Daniell cellen

Utstyr: Saltbro Sinkstang Kobberstang lyspære 2 begerglass Vann 2 bomullsdotter Stålull Ledninger voltometer rørestang

Fremgangsmåte: 1. Først hentet vi alt nødvendig utstyr. 2. Videre blandet vi vann i to ulike glassbeger, den ene med sink og den andre med kobber. 3. Så puttet vi kobber i kobberblandingen og sink i sinkblandingen og en rullet papirbit imellom. Til kobber og sinkrøret hadde vi ledninger, knyttet til voltometer. Denne ga ett utslag på 0,6 V. 4. Tilslutt seriekoblet vi blandingene sammen med de to andre gruppene. Da ble det mer spenning, og voltmeteret gikk opp til 1,1. Lyspæren fikk vi fortsatt ikke til å fungere.

Konklusjon: Vi fikk ikke Voltmeteret over 1,1 så vi fikk ikke lyspæren til å lyse.

Spørsmål: 1. Hvorfor blir kobberstanga den positive polen? – Fordi kobber tar opp elektroner fra løsningen. Kobber tar opp elektronene fordi kobber er over sink i metallenes spenningsrekke.

2. Hvorfor blir sinkstanga den negative polen? – Sinkstanga reagerer i motsetning og gir fra seg elektroner fra løsningen. Sink ligger under kobber på metallenes spenningsrekke og blir derfor negativt ladet.

3. Skriv ned reaksjonslikningene ved hver pol. Hva blir oksidert og hva blir redusert?

– Zn(s)+Cu2+ (aq) → Zn2+(aq)+Cu(s) + elektrisk energi. Kobberet blir oksidert og sink blir redusert.  

Ekspertinnlegg - Parkinson

Dette er en skoleoppgave, derfor ikke mine personlige meninger.

Da jeg merket at balansen min ikke lenger var der den burde være for min alder, og jeg opplevde en stivhet i muskler og ledd kontaktet jeg etter hvert lege da disse plagene ikke forsvant. Jeg ble diagnostisert med Parkinson-sykdom fort, og jeg har plager som påvirker hverdagen min stort. Jeg sliter med skjelving, bevegelseshemning, muskelstivhet, depresjon, irritasjon, søvnforstyrrelser, stemmeforandringer og risting ved forsøk på normal gange. Dette skyldes av at hjernecellene i et lite avgrenset område i hjernen min gradvis ødelegges. Ødeleggelsen går spesielt utover de cellene som skiller ut stoffet dopamin, og mangel på dette stoffet gir meg disse symptomene som jeg utfordrer min hverdag. Sykdommen gjør meg sliten både fysisk, og psykisk, og å vite at den kan bli kurert ved stamcelleforskning gir meg det lille håpet jeg trenger for å stå opp om morgenen.

Jeg vet at for hver dag som går, så blir min sykdom forverret, og jeg vet ikke selv hvordan kroppen min vil ende opp. Dagens behandling av sykdommen er kun rettet mot symptomlindring, og naturligvis gjør dette livet mitt litt enklere. Allikevel tærer det på psyken å vite at noen der ute nekter meg å få livet mitt tilbake. Jeg er syk, jeg kan ikke leve et normalt liv, og jeg vet hva jeg går glipp av. Jeg er avhengig at noen redder livet mitt, og dette kan gjøres ved hjelp av stamcelleforskning.

Stamceller finnes både i vev hos voksne mennesker, i navlestrengblod, i aborterte fostre, og i blastocyster. En blastocyst er ikke i nærheten av et menneskeliv, men det er jeg. En blastocyst har ikke følelser, men det har jeg. En blastocyst har ikke meninger, men det har jeg. En blastocyst har ikke et liv, men det har jeg. Hver eneste dag går jeg rundt med tanker om at jeg vet hva jeg vil, men jeg får ikke til, for kroppen min klarer ikke. Musklene mine hører ikke etter, og de reagerer for sent. Språket mitt er der, men ordene mine kommer ikke lenger ut, og stemmen min er så svak at man kan ikke lenger høre hva jeg sier. Fortjener ikke jeg også å ha en stemme i dette samfunnet? Fortjener ikke jeg, som et menneske, å få lov til å si det jeg mener? Jeg kunne fått sagt det jeg ønsket, jeg kunne gjort en forskjell her i verden om jeg bare var frisk. Men det hjelper ikke med friske tanker, så lenge kroppen min er syk. Jeg trenger en kur, for uten stemme, og uten kropp som fungerer, så er jeg ikke lenger et menneske. Jeg er bare et objekt. At ikke stamcelleforskning skal være lov påfører meg mer smerte enn det det ville gjort for noen andre om det faktisk hadde blitt utført.

Måling av radioaktivitet

Hensikt: I dette forsøket skulle vi måle radioaktive stråler i ulike gjensander ved hjelp av ett dosimeter. Vi skulle finne ut av hvilken radioaktive stråle av gamma, beta og alfa stråle som har høyest strålingsaktivitet.

Vi skal også måle aktiviteten i ulike steiner.

Utstyr: Dosimeter, steiner (Raudberg, Orthitt, Euxenitt), strålingspinner (gamma, alfa, beta), telefon (til bilder), naturfagsbok.

Oppgaver, fakta:

1) Grunnstoffet Cesium -137 er i gruppe 1 som er alkalimetaller. Atomnummeret er 55, så det står som det femte grunnstoffet blant alkalimetallene. Cesium dannes ved fisjon av uran, og sender ut betastråler. Vi anvender grunnstoffet i fotoceller, infrarøde signallamper osv. Det blir også brukt som strålingskilde i behandling av kreft. Cesium er en stabil isotop som forekommer i jordskorpen og sjøvann. Det vil si at dette radioaktive stoffet kan finnes i mat, blant annet torsk. Det blir brukt ved atomspregning. Halveringstiden er på 30 år.   

Grunnstoffet Strontium har atomnr. 38 og Sr er det kjemiske symbolet. Når vi snakker om den radioaktive isotopen Strontium -90 er det den mest stabile isotopen av de isotopene som er kunstig fremstilt. Halveringstiden er 28,79år. Strontium finnes kun i kjemiske forbindelser med andre stoffer. Strontium -90 sender ut betastråling.

Ulike strontiumsalter blir bl.a. brukt som rødt fargestoff i fyrverkeri.  

Grunnstoffet Americium 241 har atomnr 95, kjemisk symbol Am og en halveringstid på 432,6 år. den gir ut alfastråler (?) og er brukt i ioniske røykvarslere. siden det er radioaktivt må man levere ødelagte røykvarslere til miljøstasjoner eller tilbake til forhandler.

2) Biologisk halveringstid er den tiden som går før halvdelen av den resorberte radioaktive nukilden er utskilt av kroppen. Det finnes nukilder med lang fysisk halveringstid og kort biologisk halveringstid. Den biologiske halveringstiden er avhengig av fysiologiske forhold.

I fysikk er halveringstid den tiden som medgår før mengden av den radioaktive isotopen i et stoff, og dermed intensiteten fra strålingen denne sender ut, er halvert. Dette kalles også fysisk eller fysikalsk halveringstid.

3) Små barn er mer utsatt for skader hvis de spiser noe radioaktivt enn voksne i samme mengde fordi barns organer er ikke ferdig utviklet. Det gjør at organene er mer mottakelige for de radioaktive stoffene og det kan forstyrre utviklingen.  

Bruksanvisning

1. Trykk på den store hvite knappen til høyre nedert for å skru den på.
2. Trykk på meny
3. Units
4. Pass på at den står på microsivert og og ikke rem.
5. For å måle holder man måleren med undersiden ned på gjennstanden man skal måle.
6. Det tar litt tid før man får opp målingen ettersom den måler gjennomsnittet av strålingen.
   
   
   
   
   
   
   Målinger:

   Betastrålingen viste: 7,85 mSv/h

   Gammastrålingen viste: 7,82 mSv/h

   Alfastrlingen viste: 0,29 mSv/h

   
   
   Alfastrålingen har en vesentlig mindre strålingsaktivitet enn hva Beta og gammastrålene har. 
   
   
   

   3. Steinen Raudberg viser; 0.18 mSv/h

   Består av mørk rød sideritt og noe metallisk hematitt. Finnes i Ulefoss i Telemark. Viser veldig svak radioaktivitet.

   
   

   2. Steinen Euxenitt viser; 0.45 mSv/h

   Svart, blankt metall som forekommer i opptil flere granitt-pegmanitter. Spessielt forekommer det i Agderfylkene. Denne kan også forekomme i opptil flere kilo tunge klumper.

   
   

   1. Steinen Orthitt (allanitt) viser; 1.92 mSv/h

   Ett av de mest vanlige mineralene i norske pegmatitt-ganger. Denne kan opptre i store menger krystaller, på over 100kg.

   
   

   
   

   

   
   

   
   

   
   
   
   

   Om man blir utsatt for strålingen fra kildene en kort periode vil det være mindre farlig, men orthitt (allanitt) er den som vil utgjøre mest tid over lengre tid.
   
   Bakgrunnsstråling:
   

   Bakgrunnsstråling inne i rommer: 0.19 mSv/h

   Bakgrunnsstråling ute: 0.16 mSv/h

   
   

   
   

   

   
   

   
   

   
   

   
   

   Konklusjon:
   

   Det viste seg at det var liten bakgrunnstråling. Det skilte kun 0.03 mSv/h på stråling inne og ute. 
   Grunnen til så lav stråling inne kan være fordi vi befant oss i en murbygning som består av ett sandmateriale som demper strålingen.
   Stråleaktiviteten kunne f.eks. vært høyere om vi befant oss i ett murhus.

   
   

   Feilkilder:

   Dosimeteren kan ha vist feil eller ikke ligger lenge nok over gjenstanden slik at den fikk gitt et riktig resultat.

   Burde vært større forskjell på bakgrunnsstrålingen, kan ha noe med været (overskyet) å gjøre.