Bestemmelse av blodtype

Hensikten med oppgaven er å finne ut hvilken blodtype man har og hvilken blodtype man kan motta fra andre og gi videre. 

Utstyr: Eldonkort, desinfiksjonsserviett, blodlandsett, 4 eldonsticks, dråpeteller, engangssprøyte, plaster, klorin, plastpose.

Fremgangsmåte:

1. Finn frem alt av nødvendig utstyr
2. Vask hendene nøye
3. Skriv ned personalia på eldonkortet
4. Drypp små dråper med vann i hver av sirklene på eldonkortet. Bruk dråpeteller eller en engangssprøyte. Ikke kom innat Eldonkortet
5. Rens fingeren med sprit eller en steril serviett
6. Klem venstre lillefinger mellom tommelfingeren og langefingeren, slik at det kommer blod til fingertuppen. Bruk blodbalansen til å stikke hull på fingeren. 
7. Drypp en dråpe med blod i hver av sirklene på eldonkortet. ikke kom i kontakt her heller 
8. Tørk fingeren med bomull eller papir. Sett evt. på plaster
9. Bruk Eldonsticks eller tannpirkere til å røre sammen blod og reagenser på kortet. Bruk en for hver sirkel. 
10. La eldonkortet tørke en liten stud. Blås om du vil at tørkingen skal gå fortere. Snu kortet hvert 10 sek, ikke stopp under den første reakssjonen. D-reagerer tregere enn ABO.
11. Les av resutatet på kortet, før det tørker helt. Noter resultatet på eldonkortet. 
12. La kortet tørke helt. 

Konklusjon: Jeg har blodtype A Rh+. 

 

·      Det som skjer når blodet klumper seg sammen er at det koagulerer, det vil si at det blir en slags blodpropp for eksempel hvis man får feil blodtype kan det oppstå blodpropp.
·      Jeg har blodtype A Rh +, genotyper som jeg kan ha er AA eller A0.
·      Jeg kan gi blod til folk som har samme blodtype som meg og AB, og kan få blod av de som har samme blodtype og de som har 0 Rh.
·      Den blodtypen som er mest vanlig i Norge er 0 Rh og A Rh. Det er ikke slik i hele verden, som f.eks Asia hvor AB er mye mer normalt.
  A Rh+ - 4 personer
B Rh-  - 1 person
0 Rh-  - 3 personer
0 Rh+  - 1 person
AB +    - 1 person

DNA med seigmenn

Utstyr:

Salte sild (U), Grønne seigmenn (G), oransje seigmenn (C), gule seigmenn (A), Røde seigmenn (T) og tannpirkere uten smak (hydrogenbindinger og sukkerfosfattråd)

Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon	Bokstav	Kodon
A	AAA	G	AUU	L	AAG	S	CCC
B	UUU	H	GGC	M	AAC	T	CUU
D	GGG	I	GCC	N	ACC	U	CCU
E	AUG	J	GGA	O	GGU	Ø	ACG
F	AAU	K	AGG	R	GUU	Å	AGU

Denne tabellen trenger jeg for å lage ett protein som har TAATACTGGTACCAA DNA-tråd. 

DNA:      TAA TAC TGG TAC CAA 

m-RNA: AUU AUG ACC AUG GUU

t-RNA:      G        E       N      E      R

Denne tråden koder for: Gener 

T og A kan lage par og C og G

Nitrogenbaser;

T: Tymin

A: Adenin

G: Guanin

C: Cytosin

Vi trenger;

4 røde seigmenn (T)

10 gule seigmenn (A)

6 salte sild (U)

3 grønne seigmenn (G)

2 oransje seigmenn (C)

Fremgangsmåte;

1. Først finner vi ut koden til m-RNA-tråden så til t-RNA. 
2. Henter det vi trenger av seigmenn og salte sild og nok tannpirkere.
3. Videre bygger vi tråden
4. Tilslutt kunne vi spise opp

Fordypningsoppgaver

a   Lag minst to forskjellige scenarier (framtidsmodeller) for hvordan energibruken kommer til å være i framtida. Lag også passende titler til de ulike scenariene du beskriver.

Solenergi – Energibruken i fremtiden ved bruk av solenergi: Solcellepaneler er noe som kommer til å bli mye mer brukt i fremtiden. Det er mange måter å utvinne solenergi mest mulig effektivt. En ting er Solar roadsways, det går ut på at man skal legge solcellepaneler over alle veier. Strømmen de tar opp vil det lagre og brukes til f.eks å bli varme når det ligger snø oppå de, så derfor aldri mer glatte veier. Det fungerer også slik at de kan bytte farger, så ikke lenger veioppmerking heller. Dette er noen som allerede har utviklet, men det er veldig langsiktig tenking, men gjennomførbart mener mange. Mange mener at dette kan gjøre slik at steder der hvor det ikke er strøm, kan nå få strøm.

De siste årene har vindkraft blitt utbygd i en større skala enn tidligere, og er for mange land den raskest voksende teknologien i kraftproduksjon. Globalt har vindkraftkapasiteten betraktelig fra 2000 til 2011. I fremtiden er interessen for vindkraft til havs stor. Vinden på havet er sterkere, og det finnes store tilgjengelig arealer, og miljøkonfliktene som oppstår når man ønsker å plassere vindmøller på land vil være langt færre. Offshore vindkraft innebærer derimot at det er dyrere å bygge ut, men det vil være mye bedre enn utbrenning av kull, gass, og utvinning av olje i forhold til CO2-utslippene. Dette sammen med solcellepanel, og vannkraft vil gjøre miljøproblemene mindre, og konflikter rundt miljø vil betraktelig minskes.